Pedagogisk innhold/ verdigrunnlag

Pedagogisk innhold/ verdigrunnlag

«Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.

Det fremgår av barnehageloven § 1 at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-konvensjonen).

Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse.

Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. Grunnloven § 108, barnekonvensjonen art. 30 og ILO-konvensjonen. Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor»

(Sitat Rammeplan, 2017; kapittel 1)


Vårt samfunnsmandat er, i samarbeid med foreldre:

"Å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling".

Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagen, og være selve fundamentet våre handlinger bygger på. En omsorgsfull relasjon er preget av varme, nærhet, innlevelse, et ønske om å forstå, og en evne og vilje til å skape et godt samspill. Dette handler om en grunnleggende respekt og toleranse ovenfor omgivelsene. Dersom dette fundamentet ikke er tilstede, vil vi ikke skape trygghet, ei heller muligheter for god lek og verdifull læring. En grunnleggende trygghet og opplevelse av å bli sett og hørt er viktig for å kunne utvikle et godt selvbilde, og stå støtt i møte med andre mennesker. Dette er en livslang prosess, da vi til enhver tid i livet vil møte nye mennesker og situasjoner vi må forholde oss til. 

Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i barnets samspill med omgivelsene, og henger nært sammen med opplevelsen av medvirkning og mulighet til å påvirke eget liv. I danning inngår oppdragelse som en prosess der vi som voksne både leder og veileder neste generasjon. Vi skal veilede barna i deres veksling mellom samfunnets normer, verdier og sosiale krav, og egen væremåte. Barna skal oppleve trygghet og ha tro på egen identitet, samtidig har vi et ansvar for å forberede dem på det samfunnet de skal møte og ta del i. Grunnleggende skikk og bruk i form av det vi definerer som vanlig høflighet, er noe vi vil jobbe mye med. Det kan være å takke for maten, si ja takk/ nei takk, hilse på de rundt seg, osv. Dette handler om hvordan vi kan skape en god fremtid for alle, og hva vi definerer som gode verdier, kunnskaper og ferdigheter å ha med seg i vår tid, jmf. Barnehageloven, 2017; §1, 1. avsnitt.

Lek er for barn en grunnleggende livs - og læringsform, hvor de tilegner seg verdifulle kunnskaper og erfaringer. Leken har en egenverdi, og er en viktig side ved barnekulturen. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for trivsel, meningsskaping og opplevelsen av tilhørighet i et fellesskap. Det handler om mestring og erfaringer barn gjør i samspill med andre, dvs. deres evne til å lede seg selv (egenledelse).

Hva er egenledelse? Egenledelse er hjernens viktigste overordnede styringsfunksjon, og man omtaler den som "hjernens sjef" eller "administrerende direktør". Forskning viser at ulike egenledelsesfunksjoner er sentrert i den fremre delen av hjernen, dvs. pannelappen, som har forbindelser med nærmest alle de andre delene av hjernen. Når vi lærer noe nytt, endres hjernen vår. Når vi blir født, ligger disse funksjonene, eller forutsetningene for styring av vår atferd, klare i hjernen. Hjernecellene ligger der, men forbindelsene mellom dem er enda ikke ferdig utviklet. Jo sterkere forbindelser, jo bedre fungerer hjernen vår. Utviklingen av egenledelsesfunksjonene foregår hele livet, men har sin hovedutvikling fra fødselen og frem til rundt 25 års alder. Pannelappen er imidlertid mest fleksibel for påvirkning i løpet av våre første leveår.

Barnehagen har som målsetning å sette barna i stand til å ha medvirkning på eget liv. Utviklingen av egenledelse er en viktig faktor for å mestre dette. Egenledelse deles inn i 7 ulike funksjoner, som blant annet handler om å ta initiativ, planlegge, organisere, være fleksibel, se seg selv i forhold til andre, og regulere følelser og aktivitetsnivå. For eksempel:

  • Evnen til å planlegge: For de yngste barna kan dette handle om å forsøke og få tak i en leke på øverste hylle. Dette krever planlegging, i forhold til hvordan de skal komme seg til hylla, hva de trenger for å få tak i leken, osv. Det samme gjelder f.eks. ved påkledning. Hvor kaldt/ varmt er det i dag? Hva trenger jeg av klær, hvilken rekkefølge skal jeg ta dem på? Eldre barn kan også ta del i planlegging av en aktivitet, eller tur. Hva må vi ha med på tur? Hvor går vi, og hvordan kommer vi oss dit?'
  • Fleksibilitet: Dette handler om å skifte oppmerksomhet, tenkemåte eller perspektiv i en oppgave eller aktivitet. Barn som mester dette, har evnen til å finne nye løsninger på utfordringer, og til å løse konflikter/ fastlåste situasjoner på en god måte.

  • Og se seg selv i forhold til andre: Dette handler om de reaksjonene våre handlinger og væremåte skaper hos andre, og hvordan andres atferd påvirker oss.

  • Selvregulering: I et sosialt samspill må man kunne regulere og kontrollere egne handlinger, språk, tanker og følelser. Den første formen for selvregulering ser man gjerne gjennom regulering av motorikk og evne til å ta etter ting, krype framover og stoppe opp ved hindringer.

Gode egenledelsesfunksjoner påvirker evnen til å medvirke aktivt i eget liv og på ulike arenaer i samfunnet. Funksjonene/ ferdighetene utvikles ikke av seg selv, men gjennom læring, egen erfaring og deltagelse. Videre handler det om å kunne ta del i planlegging av aktiviteter og fatting av beslutninger, og mulighet for hjelp og støtte ut i fra alder og modning. Vi betegner ofte dette som «bygging av stillas». Stillaset er den støtten/ tilretteleggingen barnet trenger for å mestre en oppgave. En god voksen skal vite når og hvordan dette stillaset skal bygges, for å skape utvikling og opplevelse av mestring hos barnet.

Rollelek er et viktig virkemiddel i arbeidet med egenledelse. Lek er barnas mest naturlige samspillsform, og gir dem verdifulle erfaringer i forhold til alle egenledelsesfunksjonene. De yngste barna er helt i startfasen når det gjelder lek. Vi ser at de imiterer de eldre barna, og deres måte å leke på. Starten på rollelek for små barn er når de later som en ting er noe annet enn det egentlig er. En kaplakloss kan f.eks være et fly, en bil eller en telefon. Etter hvert begynner barna å leke enkel rollelek i dukkekroken, eller i sandkassen. Barna bærer/triller dukker, de finner frem kasseroller og lager mat, dekker på bordet og serverer mat og drikke. I sandkassen lager de også mat av sand og pinner som de serverer, særlig til de voksne. De sykler gjerne en tur til «butikken» for å handle inn det de trenger til matlagingen

Etter hvert utvikles leken, og tema, rollefordeling og handling blir stadig mer avansert. For førskolebarn, blir lek betraktet som barnas viktigste læringsarena. Det er viktig at barn leker, fordi lek bidrar til at barna lærer å samspille med andre mennesker, bearbeide ting og få opplevelser. De lærer seg om samfunnets roller, og de lærer hvordan et samfunn fungerer (tannlege, bussjåfør o.s.v). Gjennom rolleleken eksperimenterer barna med sin egen identitet og prøver å finne ut av sine egne og andres roller. Barna er imidlertid bevisst på at det hele er «på liksom», så handlingen blir ufarlig. Rollelek er blant de beste pedagogiske virkemidlene vi har for å styrke egenledelse. Den bidrar til å øke barnas evne til å se ting fra forskjellige synsvinkler, og til å forstå hvordan andre tenker og føler. I leken må man også ha evnen til å planlegge: "Hva leker vi, hva trenger vi av lekemateriell, hvilke roller osv." Man må kunne sette i gang en lek, ta initiativ til å komme i gang, og man må kunne være fleksibel, ved å skifte oppmerksomhet, tenkemåte, eller ta nye perspektiv.

De fleste barn deltar med liv og lyst i lek, og god lek kjennetegnes ofte av barn som lar seg rive med og ha det morsomt alene eller sammen med andre. Lek er en kilde til humor og glede, og gjennom ulike former for lek får barna mulighet til å uttrykke seg og kjenne at egen opplevelsesverden gjelder. En god rollelek er avhengig av tilstedeværende voksne, enten som deltagere eller observatører. Mange av barna ønsker også at vi voksne er med i lek. Voksendeltagelse kan bidra til å utvide leketemaer, og skape en innholdsrik og variert lek. Der hvor barn av ulike årsaker ikke deltar i lek, er det å gå inn i lek med en voksen som «medspiller» og veileder et virkningsfullt tiltak. Det er imidlertid viktig at vi er bevisst på vår rolle som "medspillere" og ikke "ledere", ikke minst i forhold til at utviklingen av egenledelsesferdigheter skjer i relasjoner hvor målet er likeverdighet mellom deltagerne. I lek opplever barna at forholdet mellom oss voksne og dem blir annerledes enn i hverdagen ellers. Barna kan styre samspillet ut fra sine spontane lekende innspill, og på den måten oppleve egen vilje til både å bestemme og til å uttrykke tanker, fantasi og følelser. Samtidig erfarer de at vi voksne tilpasser oss og har respekt for deres intensjoner. Dette vil igjen øke deres lekekompetanse, og humor og opplevelse av delt glede vil styrke forholdet mellom voksne og barn.


Barns rett til medvirkning:

«Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov (...). Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykksmåter. (Rammeplanen, 2017; 27)».

I barnehagens hverdag vil barns medvirkning blant annet komme til uttrykk gjennom prosjekter/ temaarbeid og spontane aktiviteter der barnas interesser og initiativ er viktige elementer. Barns medvirkning handler mye om de voksnes holdninger og om å ta barn på alvor. Ved å være en lyttende, deltagende og observant voksen danner vi et godt grunnlag som gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Hvordan barna blir møtt og akseptert med sine ulike uttrykksformer, kroppslig, verbalt og non-verbalt, har stor innvirkning på hva barn lærer, erfarer og hvordan de opplever barnehagetiden. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.


Fagområder:

Rammeplanen beskriver 7 fagområder som viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Disse skal integreres i barnas hverdag i barnehagen, og arbeidet skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidrag. Barnas rett til medvirkning er sentral. Det skal være en naturlig progresjon med utgangspunkt i barnas alder og utvikling. De 7 fagområdene er som følgende:


Antall, rom og form: Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna:

  • oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger
  • utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper
  • leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på
  • erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse
  • bruker kroppen og sansene for å utvikle språkforståelse
  • undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter
  • undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede.

Etikk, religion og filosofi: Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna:

  • får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen
  • utfordrer og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål
  • får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggende normer og verdier
  • får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og leve sammen på
  • utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap.
Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna:

  • uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter
  • bruker språk til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter
  • videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd
  • leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord
  • møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer
  • opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale
  • utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter.

Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna:

  • har tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer
  • tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede
  • bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne
  • møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre
  • bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk
  • opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet.

Kropp, bevegelse, mat og helse: Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til av barna:

  • opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt
  • blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold
  • videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper
  • opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer.

Natur, miljø og teknologi: Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna:

  • opplever og utforsker naturen og naturens mangfold
  • får gode opplevelser med friluftsliv året rundt
  • opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover
  • får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen.

Nærmiljø og samfunn: Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna:

  • oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikler tillit til deltagelse i samfunnet
  • erfarer at alle får utfordringer og like muligheter til deltagelse
  • utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt
  • blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner
  • blir kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer
  • blir kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samiske kultur
  • får kjennskap til nasjonale minoriteter.

Realfag:

Strategiplan for realfag: «Tett på realfag, - nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015 - 2019)» gir føringer for arbeidet med realfag. I barnehagen er disse fagene i hovedsak forankret i fagområdene antall, rom og form og natur, miljø og teknikk.

«Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler over hvordan ting henger sammen og søker svar. Denne nysgjerrigheten og lærelysten må vi ta vare på. Det er kjernen i Regjeringens nye realfagsstrategi. Fra de begynner i barnehagen til de går ut av videregående skole skal neste generasjon barn og unge være «tett på» realfag».

(sitat strategiplan)


Regjeringen har fire overordnede mål for realfagene. Disse er:

  • Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon.
  • Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres.
  • Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag.
  • Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.

Barna skal møte et tydelig realfaglig innhold og ansatte som sikrer at alle barn deltar i og har glede av læringsarbeidet. Barna skal gå ut av barnehagen med evne til å kommunisere, samhandle og delta, og de skal ha med seg lærelyst, skaperglede og utforskertrang over i skolen. Det skal videre satses på utvikling av materiell og læringsressurser med høy faglig kvalitet og med klare koblinger til rammeplanen.

Læringen bør ta utgangspunkt i det barna vet og ønsker å vite, deres nysgjerrighet og undring. De voksne må ha evne til å la barna oppdage på egenhånd, for deretter å komme med pedagogiske innspill. Samtidig understreker forskning viktigheten av at en voksenperson bidrar til å videreutvikle barnets forståelse ved bl.a. å rette opp i eventuelle misforståelser barnet sitter med etter å ha gjort egne observasjoner. Dette medfører at hele personalgruppen får en sentral rolle i å tilrettelegge for læring knyttet til matematikk og naturfag i barnehagen. Aktiv involvering av barnehagepersonalet, riktig bruk av fagbegreper, fagkompetanse og fagdidaktisk kompetanse fremheves i forskningen som viktig. De voksne må også stille spørsmål som utfordrer barna til å resonnere, reflektere og tenke logisk. Eksempler på slike spørsmål kan være «hva tenker du om dette?», «hvordan kan vi finne ut av dette?», «hvorfor gjorde du det?», «hva skjedde da?».

Matematikk omfatter for eksempel aritmetikk (tall/siffer) og geometri, og kan omhandle temaer som tallord og telling, antall måleenheter, antall og ordning, plassering og avstand, størrelser og sammenligning, orientering, plasseringsord, klassifisering, ryddig og sortering, formgjenkjennelse og språksetting, former og mønster. Naturfag omfatter for eksempel fysikk, kjemi, biologi og geologi. Eksempler på hva man kan gjøre for å jobbe konkret med matematikk i barnehagen er å spille spill med fokus på farger, telling, sortering, former, likhet - ulikhet, og andre matematiske begrep sammen med barna. Vi kan også gi barna erfaring med matematiske begrep i lek og daglige situasjoner inne og ute, ved f.eks. matlaging, temperaturmåling og vannmåling, i lek og aktiviteter inne og ute, på tur, og gjennom formings- og naturmateriell.


Når det gjelder fagområdet natur, miljø og teknikk vil dette bl.a. knyttes opp mot uteliv, og opplegg på tur og i skogen. Barna får mulighet til å iaktta og lære om dyr, fugler, planter, osv. De deltar på bærplukking på høsten, og sylting av bær. Det skal sås i kjøkkenhagen om våren, og årets avling skal høstes inn sensommer og høst. En forståelse for samspillet i naturen, og mellom naturen og mennesket, kommer også inn som en sentral del her. Teknikk handler om å gjøre barna kjent med tekniske hjelpemidler som PC, Ipad, osv, og hvordan disse kan brukes i leken og hverdagslivet.


«Balanse» i hverdagen:

Rammeplanen fremhever at barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Barnehagen skal videre være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Det skal være en balanse mellom å bruke energi, og å samle energi. Aktivitet og lek skal ledsages av mulighet for ro og hvile. Dagsrytmen er lagt opp slik at barna får kortere eller lengre innslag av rolige stunder i løpet av dagen. Vi bruker forskjellige innfallsvinkler til stunder med ro, f,eks, barneyoga, hvilestund, stillelek, lesestund, naturopplevelser, musikk, forming, osv. I et stadig mer stressende hverdagsliv, setter vi tilstedeværelse og nærvær høyt. Vi organiserer dagen og uken slik at de voksne kan være mest mulig tilstede sammen med barna, med felles engasjement og glede rundt det som foregår. 

Vi vurderer kontinuerlig barnehagens innemiljø med tanke på å redusere unødvendig støy og uro. Kurver til oppbevaring av leker, tøyleker istedenfor plast, små tepper på gulvet, osv. er elementer som bidrar til å senke støynivået. Små og skjermede lekekroker bidrar også til roligere og mer konsentrert lek, i motsetning til åpne områder som skaper mer flyt og uro. 

Hver formiddag får de eldste barna på Lillebror og Sokratesbarna mulighet til å velge mellom ulike aktiviteter inne (med unntak av tirsdag, som er turdag). I tillegg til lek og egeninitiert aktivitet fra barna, vil det legges opp til organiserte økter med forming og barneyoga. Formingsøkten vil ta utgangspunkt i å gjøre barna kjent med ulike materialer og teknikker. Vi kommer til å jobbe med forskjellige uttrykksformer, og presentere barna for ulike kunstere og kunstformer. Økten vil også knyttes opp mot andre temaer vi jobber med, og den årstiden/ evt. høytiden vi er inne i. 

I yogastundene tenner vi lys, fokuserer på stillhet, pust og god samtale. Vi utfører enkle yogaøvelser, gjerne i en lekbasert form. Målet er å gi barna erfaringer med yoga, både som et verktøy for mestring av stress og uro, men også som treningsform og aktivitet. Fokuset rettes mot det indre og «meg selv», istedenfor på det ytre og «de andre». Hver økt avsluttes med avspenning, rolig musikk, forsiktig massasje og evt. høytlesing. Litteraturen knyttes opp mot ulike temaer som vennskap, hvordan være mot hverandre, hvordan sette grenser for seg selv og andre, osv. 

«Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. (Rammeplan, 2017; 49), fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse).